Er du renset i Gudslammets blod?

Fra begravelsen 29. aug. 1912

På denne dagen, 20. august 2022, er det 110 år siden William Booth ble forfremmet til herligheten – eller «dreg inn i himmelen» som er uttrykket Sigmund Skard bruker i sin oversettelse av Vancel Lindsays dikt “General William Booth enters into heaven”.

«Er du renset i Gudslammets blod?»(1)

Da William Booth ved en anledning ble spurt om hva som er Frelsesarmeens teologi er, svarte han kort og godt «Jesu blod». Det preget forkynnelsen helt til han døde, og 110 år etter hans død ber jeg om at frelsesbudskapet fortsatt må prege bevegelsen han startet.  

Spørsmålet «Er du renset i Gudslammets blod?» er vanskelig å forstå dersom du ikke har forkunnskap om hva det innebærer, men det handler om at du er så høyt elsket at Jesus gikk i døden for deg. Det handler om at:

Du er elsket!

Det er skrevet et musikkstykke til det nevnte diktet, og dette video-klippet fra 1999 er det den nylig valgte general John Gowans som deklamerer diktet, og jeg tør påstå at han gjør det med den samme overbevisning som William Booth selv. Om du ikke forstår alle ordene – vil du gjenkjenne spørsmålet "Are you washed in the blood of the Lamb?" – og  her er link til diktet på norsk. 

_________________________

(1) 1 Johannes 1:7

Innlegget ble postet på FB i anledning "jubileet". 

JEG HAR EN PLAN!

Når tittelen på bloggen er "William Booth på norsk" tillater jeg meg å dele denne sangen selv om den bare er om ham - og stammer fra meg:

En gang i byen Nottingham, - du tenker «pileskudd»;

Men sangen er om William, og ikke Robin Hood.

Der var han på sin jobb en dag, i pantelåner-‘shop’

Han ville ha med Gud på lag, men Herren han sa «Stopp –

Selvfølgelig måtte de med i en norsk revy!

Jeg har en plan - og den er svær

Jeg ser en mann, jeg ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men de en leder trenger nå,

Så derfor William, må du gå!»

Jo, William de ord forsto, han ville følge Gud;

Og Gud han så det trengtes to; slik ble Catherine brud.

Catherine Booth var som sin mann, en ekte metodist

I hennes hjerte var en brann, for Herren hadde vist:

«Jeg har en plan - og den er svær

Jeg ser en mann, jeg ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men de en leder trenger nå,

Så derfor ‘Katty’, må du gå!»

Men kirken ei den plan forsto, og det er ganske trist;

For inn på teppet kaltes to, som i en arbeidstvist.

«Du får en liten menighet, ei mer vi har å gi!»

Da William sin leppe bet, lød det høyt fra galleri («ALDRI!»)

«Gud har en plan - og den er svær

Han ser en mann, han ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Han trenger kvinner, han trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men de en leder trenger nå,

Så derfor ‘William’, må du gå!»

Slik ble visjonen virk’lighet, Armeen vår ble født

Og gjennom hærens virksomhet, har mange Jesus møtt.

Historie er godt å ha, men vi må huske på

Gud trenger også oss i dag, hør hva han sier nå:

«Jeg har en plan - og den er svær

Jeg ser en mann, jeg ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men fler’ soldater trenges nå,
så derfor ...(ditt navn)... må du gå!

Jeg har en plan! - note - PDF

El. lydfil av nota - mp3 

----------------------------------------
Om sangen
Høsten 1987 gikk jeg siste året på fulltidsstudiet på sosial-høgskolen, hadde 50% stilling som korpsleder på Jørpeland og vikarierte som organist i Strand og Jørpeland når det var mangel på organist. Med familie og tre barn, var det ikke mye tid til overs. Jeg nølte derfor litt da Ole-Andreas Westby spurte om jeg kunne skrive en mini-revy på 15 - 20 minutter som kunne være en del av jubileumsfeiringen den 22. jan 1988. Heldigvis var jeg ferje-pendler mellom Tau og Jørpeland, og etter et par ferjeturer var skissene klare til fire glimt fra FAs historie. Selv om det var historien i Norge som skulle ha hovedfokus, var det umulig å hoppe bukk over William og Catherine Booth.

Denne sangen er deres sang. Den har også blitt brukt alene en i en rekke sammenheng - og slik er det blitt med to av de andre også. Ingen fancy tittel: Frelsesarmeen i Norge 100 år - en lite revy!

Så snart revyen var ferdig, distribuerte Ole-Andreas den til andre steder i landet, og sammen øvde vi den inn med en stor ungdomsgruppe fra flere korps i Stavanger. Den fikk en veldig god mottakelse, og ble i de påfølgende årene også brukt i flere korps som rundet 100. Også ved 125 års-markeringen i Oslo 22. jan. 2013 ble det brukt en sketsj fra revyen - sammen med en annen monolog som jeg skrev. 

Jeg er et Guds trekk!

«Jeg venter ikke på Guds trekk;
Jeg er et Guds trekk!»

Dette er en av William Booths spissformuleringer som siteres ofte.

Sitatet er en utfordring å oversette fordi det engelske ordet ‘move’ (se teksten på bildet) kan oversettes både som verb og substantiv, og vi mangler ett ord på norsk som favner bredden i det engelske 'move'. Det kan bety en bevegelse, et trekk, en forflytning osv. Det blir derfor sammenhengen som avgjør hvilket norsk ord som er best å bruke. Når sitatet er så kort som dette, er det egentlig opp til leseren selv å velge. 

Jeg liker tanken om at Gud har gjort sitt trekk ved å sende Jesus til verden, som så sendte oss ut i verden etter å ha gitt oss Den hellige ånd. Det gjør meg til et Guds trekk.

Noen av mine beste menn er kvinner

... er et velkjent Booth sitat. Allerede i ungdommen skrev Catherine til William at hun ønsket å legge til rette for en ny tid for kvinner. Mange år senere, på et offisersmøte kvelden etter Catherine Booths begravelse sa William Booth: «Hun vekket meg opp klokken fire en morgen i uken før hun døde for å gi meg en høytidelig melding. Hun fryktet at kvinnene i den Armeen som hun elsket ikke skulle reise seg og ta den posisjonen hun ønsket at de skulle ha».

Frykten var ikke grunnløs. FA-historikeren, major David Woodbury, skriver: 

«I Frelsesarmeens ordrer og regler fra 1888 står det helt klart at ‘både menn og kvinner er kvalifiserte for alle ranger, stillinger og ansvarsområder i Armeen’. Det er ingen tvil om dette var William Booths ønske; likevel gikk det ikke alltid slik, og dette førte til at han skrev: ‘Med hensyn til avlønning av offiserer, står vi overfor problemer, fordi nesten hver uke skjer det at to offiserer blir til en. Det skjer ved at en mannlig offiser blir viet med en kvinnelige offiser, og da skjer det en merkverdig feil i vår organisasjon, vi teller ikke lenger kvinnen. Det er helt i strid med Frelsesarmeens prinsipper. Jeg foreslår fra denne kvelden at vi teller kvinnen som en; og hvis du ikke teller kvinnen som mannen, så skal du telle kvinnen som to og mannen som en!’»

Kilde: Lauren Martin i ‘Others’

Tro og gjerninger

Tro og gjerninger er faste følgesvenner. De følger hverandre skritt for skritt, lik beina på gående mennesker. Først tro, så gjerning; og så tro igjen, og så gjerning igjen - inntil det blir nesten umulig å skille mellom hva som er tro og hva som er gjerning.
_____________________________________________________________
Kilde: The Founder's Messages to Soldiers, Christianity Today, October 5, 1992, p. 48

Booths første tale i Norge

Om jeg hadde blitt oppfordret til å komme med et forsvar for Frelsesarmeen, ville jeg nevnt tre ting:

1) All den nød og elendighet som finnes i verden
2) Denne nød og elendighet er en følge av synden
3) Om vi kunne utrydde synden, ville vi samtidig også ha utryddet nøden og elendigheten. 

Jeg vil også hevde at frelse gjennom Jesu Kristi blod er det eneste botemiddelet mot all denne nød og elendighet. Slik kristendommens stilling er i verden i dag, synes det for meg å være god grunn til å søke nye veier for å bringe ut Guds rike. Vi tror at vår bevegelse er en slik nyskapning, og at den er skapt av Gud.
______________________________________________________________________________
Dette er essensen av William Booths tale i Det norske misjonsforbunds lokale Betlehem i Møllergata den 25. oktober 1887 – knappe tre måneder før den offisielle åpningen. Norge var det eneste landet William Booth besøkte før Frelsesarmeen var offisielt åpnet.
Kilde: Charles Norum: Med kjærlighetens våpen, Salvata Kristelige Forlag, Oslo 1987 s.25

Djevelens musikk?

Sier du at verdslig musikk tilhører djevelen? 
Gjør den det? 
Om så var, ville jeg røve det fra ham - for han har ikke rett til en eneste en av de syv tonene. 
Hver tone, hvert tema, hver harmoni er guddommelig og tilhører oss!
______________________________________________
Jfr: http://christian-quotes.ochristian.com/William-Booth-Quotes/